Relasjoner og kommunikasjon

VIDEO EVEN, RAHEEL OG DANIEL

Hvorfor relasjoner og kommunikasjon betyr så mye

Vi mennesker er grunnleggende sosiale. Vi lever livet vårt sammen med andre – i familie, parforhold, vennegjenger, kollegafellesskap og lokalmiljø. Derfor er det nesten umulig å ha det bra over tid uten at noen av relasjonene våre fungerer ganske godt. Mye av det vi kaller «problemer» i hverdagen, handler egentlig om måten vi møtes på: hvordan vi snakker sammen, misforstår hverandre, ikke sier ifra, eller går i forsvar.

Poenget med denne modulen er ikke at du skal bli «perfekt sosial» eller like alle. Målet er å:

forstå litt mer av hva som skjer mellom mennesker
bli mer bevisst på egne kommunikasjonsvaner
se hva som kan gjøre samarbeid og samspill lettere – både hjemme og på jobb

Hva er en relasjon – mer enn «vi kjenner hverandre»

En relasjon er ikke bare at to mennesker har møtt hverandre. En relasjon er summen av:

erfaringene dere har sammen
forventningene dere har til hverandre
rollene dere har (venn, partner, forelder, kollega, leder, ansatt)
måten dere kommuniserer på – eller lar være å kommunisere

Noen relasjoner gir ro og energi. Andre tapper og gjør deg mer sliten enn du var fra før. Mange ligger et sted midt imellom – med både gode og krevende sider.

Relasjoner er «levende» – de påvirkes av endring i livssituasjon: sykdom, økonomi, flytting, nye jobber, barn, skilsmisse, eller bare mange små stressfaktorer over tid. De påvirkes også av bagasjen vi tar med oss: erfaringer fra tidligere forhold, familie, skole og arbeidsliv.

Det kan være nyttig å reflektere over:

Hvilke relasjoner gir deg mest påfyll?
Hvilke relasjoner tapper deg mest?
Hvilke mønstre går igjen – for eksempel at du ofte tar ansvar, eller ofte trekker deg unna?

Kommunikasjon – mer enn ordene som blir sagt

Kommunikasjon handler både om det du sier, og alt det rundt:

ordene du velger
tonefallet ditt
kroppsspråket (blikk, mimikk, fysisk avstand)
tidspunktet du tar opp noe på
situasjonen dere er i

Derfor kan samme setning oppleves veldig forskjellig. «Det går bra» kan være oppriktig, eller det kan bety «det går ikke bra, men jeg orker ikke å snakke om det nå». «Vi må snakke sammen» kan være rolig og konstruktivt, eller trigge alarmklokkene med en gang.

Vi tolker også det andre sier gjennom vårt eget filter. Tidligere erfaringer, usikkerhet og forventninger farger hvordan vi hører. Noen vil raskt høre kritikk, andre vil minimere problemer. Misforståelser oppstår ofte fordi:

vi fyller inn det som ikke blir sagt
vi antar at den andre «burde skjønne»
vi tolker ut fra egen historie, ikke bare situasjonen her og nå

Å bli mer bevisst på dette gjør det lettere å sjekke ut: «Når du sa det der, så jeg det sånn – var det det du mente?»

Tre typiske kommunikasjonsstiler

Det finnes mange modeller, men en enkel inndeling som ofte gir gjenkjennelse, er:

Passiv stil
Her holder man mye inne. Man unngår å si ifra, unngår konflikt, og tilpasser seg andre. Man sier «det går fint» når det ikke gjør det. På kort sikt kan det gi ro og mindre bråk. På sikt kan det gi irritasjon, bitterhet og følelsen av å ikke bli tatt hensyn til.

Aggressiv stil
Her sier man ifra – men gjerne hardt. Man avbryter, hever stemmen, bruker skarp kritikk eller sarkasme. Man kan «vinne» en diskusjon der og da, men risikerer å miste tillit og trygghet i relasjonen over tid.

Asertiv stil (tydelig og respektfull)
Her prøver man å være ærlig om egne behov og grenser, samtidig som man gir rom for den andre. Det kan høres sånn ut:
«Når dette skjer, opplever jeg … og jeg trenger at vi gjør det litt annerledes fremover.»

Målet er ikke å være perfekt, men å øve på mer asertiv kommunikasjon der det går an. De fleste av oss kan kjenne seg igjen i alle tre stilene – avhengig av dagsform og hvem vi snakker med.

Usynlige forventninger og «kontrakter»

Mye trøbbel i relasjoner handler ikke om ond vilje, men om ulike og uuttalte forventninger. Vi går ofte rundt med egne «oppskrifter» på hva en god partner, venn, kollega eller forelder er. De oppskriftene er sjelden like.

Usynlige «kontrakter» kan handle om:

hvem som tar initiativ til kontakt
hvor ofte man skal høre fra hverandre
hvem som gjør mest hjemme
hvor mye man «skal tåle» av spøk, kommentarer eller forsinkelser

Når slike ting ikke snakkes om, blir det lett til skuffelse, irritasjon og misforståelser. Ett viktig grep i kommunikasjon er å gjøre noen forventninger mer synlige, for eksempel:

«Når du blir stille, blir jeg usikker – kan du si ifra om du trenger en pause?»
«For meg er det viktig at vi sier fra hvis vi blir forsinket.»
«Jeg trenger å vite litt i forkant hva som forventes av meg på jobb.»

Det kan føles rart og kunstig i starten, men sparer ofte for mye drama senere.

Konflikter – uunngåelige, men mulig å håndtere bedre

Konflikter er ikke et tegn på dårlige relasjoner i seg selv. Der det finnes mennesker med egne behov, ønsker og verdier, vil det også finnes friksjon og uenighet. Utfordringen oppstår når strategiene våre gjør vondt verre.

Mange kjenner seg igjen i én eller flere av disse:

å unngå: late som ingenting, skyve unna, håpe det går over
å samle opp og eksplodere: biter det i seg lenge, og så smeller det
å gi seg for fort: man ofrer egne behov for å ha det «rolig»

Et mer konstruktivt spor handler om å:

ta ting tidlig, før de har bygd seg opp
snakke om sak fremfor å gå på person
bruke «jeg»-form: «Jeg opplevde det sånn» i stedet for «Du er alltid …»
være nysgjerrig: «Hvordan så du det fra din side?»

Det ordner ikke alt, men øker sjansen for å komme videre uten at relasjonen tar for mye skade.

Å lytte – det viktigste kommunikasjonsverktøyet

De fleste ønsker å bli hørt. Samtidig er det ganske krevende å lytte ordentlig. Mange av oss:

planlegger hva vi selv skal si
går i forsvar mens den andre snakker
begynner å fortelle vår egen historie i stedet for å høre ferdig

God lytting handler om å være mer opptatt av å forstå enn av å svare. Noen enkle grep:

gjengi med egne ord: «Så det du sier, er at … Har jeg forstått deg riktig?»
spørre litt videre: «Hva var det som gjorde det ekstra vanskelig?»
tåle stillhet uten å fylle den med råd eller løsninger med en gang

Ofte er det viktigste du kan gi et annet menneske, ikke råd, men opplevelsen av faktisk å bli tatt på alvor.

Grenser – å ta vare på seg selv i relasjoner

Relasjoner trenger både åpenhet og grenser. Uten grenser risikerer du å brenne deg ut, bli bitter eller miste deg selv i tilpasning. Med altfor harde grenser kan du bli ensom, isolert eller konstant i kampmodus.

Sunne grenser kan formidles omtrent slik:

«Jeg har lyst til å hjelpe, men jeg klarer ikke å være tilgjengelig hele tiden.»
«Når stemmen blir hevet, trekker jeg meg. Jeg kan godt fortsette samtalen senere.»
«Jeg trenger en kveld for meg selv nå, så kan vi møtes en annen dag.»

Grenser handler ikke om å være egoistisk, men om å være ærlig om kapasitet og behov. Over tid gjør det relasjoner mer robuste og ryddige.

Relasjoner hjemme og på jobb

Privatrelasjoner og jobbrelasjoner er forskjellige, men mange mønstre går igjen. På jobb er rammene mer formelle, men følelsene forsvinner ikke av den grunn. Hjemme er rammene løsere, men konsekvensene kan være desto større når ting ikke fungerer.

Dårlig kommunikasjon på jobb kan gi:

dårlig samarbeid og arbeidsmiljø
mange misforståelser
mer stress og slitasje

Dårlig kommunikasjon privat kan gi:

avstand og misforståelser
gjentatte krangler om «småting»
at man slutter å ta opp det som er viktig

I begge arenaer kan små endringer i måten vi snakker på, lytter på og setter grenser på, gjøre en større forskjell enn vi tror.

Små justeringer i hverdagen

Det er lett å tenke at man må bli et helt annet menneske for å få bedre relasjoner. Ofte holder det lenge å gjøre små justeringer:

være litt tydeligere i én konkret relasjon
lytte ferdig i én samtale før du svarer
ta opp én ting litt tidligere enn du pleier
spørre oftere: «Kan du si litt mer om hvordan du opplevde det?»

Over tid kan slike små grep endre tonen, tilliten og samarbeidet – både hjemme og på jobb.

Refleksjonsspørsmål

Introduksjon

Spørsmålene under er laget for å koble temaene til din egen hverdag. Du bestemmer selv hvor mye du vil dele. Det finnes ingen fasit – poenget er å bli mer bevisst.

Individuelt

Hvilke relasjoner i livet ditt gir deg mest energi akkurat nå – og hvilke tapper deg mest? Hva tror du er hovedforskjellen på dem?
I hvilke situasjoner merker du at du blir mest passiv, og i hvilke blir du mest «skarp» eller aggressiv?
Tenk på en konkret misforståelse du har opplevd siste året. Hva skulle til for at den kunne vært oppklart tidligere eller mildere?
Er det én person du kunne tenke deg å være litt tydeligere med fremover – på behov eller grenser? Hva skulle du ønske du klarte å si?

I gruppe

Uten å nevne navn: Del et eksempel der kommunikasjon fungerte veldig bra. Hva var det som gjorde det godt? Og et eksempel der det gikk dårlig – hva skar seg?
Snakk sammen om lytting: Hvordan merker dere at noen faktisk lytter til dere? Hva gjør dere selv når dere lytter godt – og hva gjør dere når dere egentlig ikke er til stede?
Diskuter begrepet «usynlige forventninger». Hvor tror dere slike forventninger ofte skaper trøbbel – i familie, vennskap eller på jobb?
Kan dere sammen formulere 1–2 små grep dere vil teste ut i egen hverdag for å styrke kommunikasjonen – for eksempel «jeg skal prøve å si én ting tydeligere», eller «jeg skal forsøke å lytte ferdig før jeg svarer i én samtale om dagen»?